Ikke glem å være far

Fortøy skuta

Å være far er uten tvil den vakreste rollen en mann kan ha i sitt liv. I mange år var jeg musiker. Familien min vil si jeg fortsatt er det, men den gangen levde jeg som en. Det gjør jeg ikke nå lenger. Jeg spilte gitar hver eneste dag, drømte meg til store scener og festivaler. Spiste ikke. Drakk ikke. Skulle bli best. Gitaren og jeg skulle liksom fremføre noe verden ikke enda hadde hørt. Nå er tonene tunge droner i bakhodet mitt. Mørke. Kanskje lengselsfulle, men det vil jeg liksom ikke innrømme. Hodet mitt er fylt med kjærlighet nå, fra alle kanter. Kanskje har den alltid vært der, og det er først nå jeg har åpnet hjertet mitt. Men den dypeste, herligste kjærlighet jeg beholder, er kjærligheten som blomstrer i meg og min sønn. Han var borte lenge, men nå er han tilbake. Eller, jeg var borte lenge. For ham var jeg det, borte, og han skjønte nok ikke hvorfor jeg ikke bare kom å hentet ham. Men uværet slo over oss alle en nydelig sen april-dag. Hans mor sa jeg ikke fikk se ham, og jeg stod igjen uten makt eller rettighet til å gjøre noe med det. Man blir stående stille, lamslått, og føler seg helt alene i en storm ingen var forberedt på. 

Pust langsomt

Men ta det helt kult as. Det er det aller beste. Hold hodet kaldt, dypp det i sjøen. Gro håret ditt og kjøp solkrem med tålmodighet. Først av alt må du nemlig bare akseptere situasjonen. Det er absurd, helt urettferdig og kjipt, men du må klare å holde deg rolig så du kan tenke klart. Du skal forberede deg på en kamp mot en kvinne med fordel i systemet, og mest sannsynlig forsvare falske påstander mot deg, så du må bare ta det helt med ro og være helt ærlig. Ikke glem at selv om du aksepterer situasjonen, så godtar du den ikke som en permanent løsning. Det betyr bare at du erkjenner utfordringen du står ovenfor. Pust langsomt og tålmodig i den, så kan du begynne å jobbe mot en løsning.

Psykobabler

Finn en advokat og skaff deg kunnskap om rettighetene dine som far. Du har rettigheter som skal være beskyttet av loven. Har du ikke spenn til feit bil og tobakk, får du fri rettshjelp. Du trenger en advokat, og heller ikke til han eller henne bør du slenge med leppa om eks-en din. I hvert fall ikke i de første samtalene deres. Kanskje vil det falle seg lett og naturlig å slenge dritt når din advokat endelig har møtt hennes, men du må huske å puste. Advokaten din tror tror deg. Du må tro på deg selv. Ofte ønsker mor en reaksjon fra deg, slik at ditt første møte med offentlige instanser tegner et bilde av deg med de stygge påstanders blyant.

Skriftlig kommunikasjon

I en konfliktfylt tid er det lett å la følelser ta kontroll over impulsen, men du m å  t a  d e t  h e l t  k u l t  a s. Er det mulig å gjennomføre på en sivilisert måte; hold kontakt med mor. Selv om hun har stukket av med barnet ditt og beskylder deg for litt av hvert, så må du holde kontakten med henne. Spør om hvordan barnet ditt har det, spør om dere kan ringes, spør om bilder av ham.  Det er ikke alltid det går an å holde kontakt med mor, og det kan være vanskelig når hun gjør alt hun kan for å terge deg. Skriv til hverandre på meldinger så du har alt lagret. Kanskje du trenger det. Går det ikke å snakke sammen, så kan dere kommunisere via advokater og barnevern. Kontakt også barnehagen, spør om hvordan barnet ditt har det og forklar litt om at dere står i en vanskelig situasjon. Barnehagen er også på ditt lag. Og du trenger dem. 

Legg igjen spor

Hun nekter deg å se barnet ditt. Det gjør vondt å være så langt unna, men ikke synk sammen til en sekk i båten din og glem at du kan vise at du enda er der. Vis deg! Du vet hvor de beveger seg hver dag, du kan veien til barnehagen. Gå deg en tur og sørg for at de kommer forbi deg. Sørg for at du blir sett. Legg igjen blomster på verandaen, i postkassa eller på døra til bilen de kjører hver dag. Vær kreativ og la barnet ditt vite at du ikke har forlatt det. Jeg var dårlig på det, men håper jeg ikke får bruk for den lærdom igjen. 

Det er mørkt selv om solen står høyt på himmelen. Hver dag er det mørkt. Sykt mørkt. Men du må huske å puste. Du skal puste langsomt. Hun hater det nok at du tar det helt kult. Bare vær deg selv og tro det du er. Husk at du ikke kjemper kun for å være i ditt barns liv, men også for at dere begge som foreldre skal klare å gi den kjærligheten et barn trenger. Uansett hvor vanskelig og stort det er, så er din rolle som far helt uerstattelig,

fred.